Lacuna

Atter en sigarett ruller ned i dypet. Solen er på vei opp, og glitrer over havet med bygninger under.

Jeg ser opp på stjernene en siste gang før de forsvinner. De viser ikke veien. De driter i meg.

Jeg må ta dette valget alene, og det snart. Problemet er bare at jeg ikke vet hvordan. Jeg har aldri visst hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Ikke helt.

Jeg har ikke tid til å tenke mer. Jeg må gå.

Dette er situasjonen:
Du er Neil Conrad, CDI-agent. Du våknet til nyheten om et mord og hastet med en gang inn i en sak som snart vil snu livet ditt, om ikke hele solsystemet, på hodet. Still spørsmål, finn bevis og sett sammen bitene til den grusomme sannheten åpenbarer seg … eller ikke.

Du kan ikke angre
Historien snor og vender seg basert på dine handlinger. Du kan ikke spole tilbake. Klart, du kan skynde deg til enden – hvis du er villig til å betale for det. Ta de rette valgene, så kommer du deg kanskje ut i live.

Hvor langt er du villig til å gå?
Noen spørsmål har ikke et riktig svar. Vil du bedra en venn for å beskytte familien din? Vil du utsette en du er glad i for fare, i bytte mot offentlig sikkerhet? Vil du holde freden eller åpenbare den forferdelige, umenneskelige sannheten?

Er du gira på et pek-og-klikk-eventyr?
Selv om klassikerne var fantastiske i sin tid, har Lacuna blitt kvitt mye av bagasjen til gamle eventyrspill:

– Samtaler og valg som ikke gjentar seg
– Oppslukende, historiedrevne mysterier
– Valgfrie omriss rundt ting du kan samhandle med
– Historien kan alltid drives fremover
– Ekte valg og flere avslutninger.